Innsynsrett og sladding

Offentleglova gir alle rett til innsyn i saksdokumenter. Men personopplysninger og taushetsbelagt informasjon skal sladdes før utlevering. Disse guidene dekker det du trenger å vite — fra grunnleggende innsynsrett til sladding i spesifikke sakstyper.

Utgangspunktet i norsk rett er at forvaltningens dokumenter er offentlige — det følger av offentleglova § 3. Innsynsretten gjelder for alle, uten krav om begrunnelse. Men der dokumenter inneholder opplysninger om «noens personlige forhold» — helse, økonomi, familiesituasjon — pålegger forvaltningsloven § 13 taushetsplikt. Disse opplysningene skal unntas fra innsyn.

I praksis betyr dette at saksbehandlere må gjøre en konkret vurdering for hvert dokument: hva er offentlig, hva er taushetsbelagt, og hva faller i en gråsone der meroffentlighet bør vurderes? Sivilombudet har gjentatte ganger kritisert forvaltningen for å sladde for mye — men konsekvensene av å sladde for lite kan være brudd på taushetsplikten.

Guidene under er organisert fra grunnleggende innsynsrett via praktisk sladding til spesialområder som barnevern og offentlige anskaffelser.

Grunnleggende

Forstå innsynsretten og når sladding er påkrevd.

Sladding i praksis

Slik sladder du ulike dokumenttyper riktig.

Spesialområder

Innsynsrett og sladding i spesifikke sakstyper.

Vanlige feil

Unngå de vanligste feilene ved sladding.

Trenger du et verktøy for sladding? Sladd finner personopplysninger automatisk og fjerner dem permanent fra PDF-filer.

Prøv Sladd gratis

Se hvordan Sladd fungerer for saksbehandlere →