Hva kan du kreve innsyn i? Alt du trenger å vite

Del av Innsynsrett og sladding — oversikt over alle guider

Du har rett til innsyn i offentlige dokumenter. Men hva betyr det i praksis? Hvilke dokumenter kan du kreve? Hva med e-poster, SMS-er og interne notater? Denne guiden gir deg oversikten.

Hovedregelen: saksdokumenter er åpne

Offentleglova § 3 slår fast at «saksdokument, journalar og liknande register for organet er opne for innsyn». Det gjelder alle offentlige organer — kommuner, statsforvaltere, direktorater, departementer, sykehus og universiteter.

Hva er et saksdokument?

Offentleglova § 4 definerer saksdokument vidt. Det omfatter:

• Brev og vedtak — klassiske papirdokumenter og PDF-er
• E-post — både innkommende og utgående, inkludert vedlegg
• SMS og chatmeldinger — når de gjelder saken
• Interne notater — saksforberedende dokumenter (men med unntaksmulighet etter § 14)
• Kart, tegninger og bilder — byggetegninger, situasjonsplaner. I byggesaker kan dokumentene inneholde mye personlig informasjon — les mer om personvern i byggesaker.
• Lyd- og videoopptak — fra møter, høringer
• Presentasjoner og regneark — PowerPoint, Excel brukt i saksbehandling

eInnsyn.no — hva finner du der?

eInnsyn.no er statens innsynsportal. Her publiseres offentlige journaler fra over 200 statlige organer. Du kan:

• Søke i postjournaler etter dato, avsender eller emne
• Sende innsynskrav direkte fra portalen
• Se hvilke dokumenter som er journalført

Men eInnsyn dekker ikke alt. Mange kommuner har egne innsynsløsninger, og noen publiserer journaler på sine nettsider. For kommunale saker må du ofte sende krav direkte til kommunens postmottak. Se vår guide om hvordan du sender innsynskrav.

Offentlig postjournal — hva publiseres automatisk?

Alle offentlige organer skal føre postjournal (offentleglova § 10). Journalen inneholder:

• Avsender og mottaker
• Dato for dokumentet
• Kort beskrivelse av innholdet
• Saksnummer

Journalen gir deg oversikt over hva som finnes — men ikke selve dokumentet. For å se innholdet må du sende et innsynskrav.

Hva du IKKE kan kreve innsyn i

Innsynsretten har grenser. Du kan ikke kreve:

• Taushetsbelagte opplysninger — personlige forhold, helseopplysninger, forretningshemmeligheter (§ 13). Men resten av dokumentet skal du få — med taushetsbelagte deler sladdet. Se hva som skal sladdes i et vedtak.
• Sikkerhetsgradert informasjon — dokumenter gradert etter sikkerhetsloven
• Interne arbeidsdokumenter — kan unntas etter § 14, men organet skal vurdere meroffentlighet

Partsinnsyn vs. allmenn innsyn — forskjellen

Det finnes to typer innsyn, og de gir ulik tilgang:

	Allmenn innsyn	Partsinnsyn
Hjemmel	Offentleglova § 3	Forvaltningsloven § 18
Hvem	Alle — uten å oppgi grunn	Bare parter i saken
Omfang	Saksdokumenter minus taushetsbelagt	Mer — inkludert noen interne dokumenter
Unntak	§§ 13-26 i offentleglova	Færre unntak — fvl §§ 18-19

Som part i en sak (f.eks. du har søkt om byggetillatelse, eller du er klager) har du videre innsynsrett enn allmennheten. Du kan se interne vurderinger og saksforberedende dokumenter som andre ikke får tilgang til.

Tips: du trenger ikke oppgi hvem du er eller hvorfor

For allmenn innsyn trenger du ikke identifisere deg. Du trenger ikke oppgi formål. Du kan sende en anonym e-post med «Jeg ber om innsyn i saksnr. 2026/1234» — og det er et gyldig innsynskrav. Se hele prosessen steg for steg, eller hva du gjør ved avslag.

Jobber du med innsynskrav? Sladd gjør sladding raskere