Sladding i barnevernet — hva må fjernes ved innsyn?

Del av Innsynsrett og sladding — oversikt over alle guider

Foreldre krever innsyn i undersøkelsessaken. Du vet at de har rett til det — men dokumentene inneholder opplysninger om tredjepersoner, anonyme meldere og kanskje skjulte adresser. Hva gjør du? Denne guiden tar deg gjennom reglene steg for steg.

Taushetsplikten i barnevernet er strengere

Barnevernsloven § 13-1 bygger på forvaltningsloven §§ 13–13e, men med en viktig forskjell: opplysninger som normalt er offentlige — som fødested, personnummer, yrke og bosted — er også taushetsbelagt når de røper et klientforhold til barnevernstjenesten.

Hva SKAL sladdes ved innsyn?

Når foreldre eller andre parter ber om innsyn i en barnevernssak, skal følgende alltid sladdes eller holdes tilbake:

1. Barnets skjulte adresse

Barnevernsloven § 14-6 gir hjemmel for å skjerme barnets oppholdssted. Dersom det er truffet vedtak om skjult adresse, skal alle opplysninger som kan røpe hvor barnet bor, fjernes.

2. Anonyme vitner og meldere

Identiteten til anonyme meldere og vitner er beskyttet etter § 14-6. Ikke bare navnet, men alle opplysninger som kan identifisere vedkommende — inkludert stillingstittel, arbeidssted og relasjon til barnet.

3. Opplysninger som kan utsette barnet for fare

Barnevernsloven § 12-6 gir adgang til å nekte innsyn i opplysninger som kan medføre fare eller skade for barnet. Dette kan inkludere:

• Detaljer om vold eller overgrep der innsyn kan føre til represalier
• Opplysninger fra barnesamtaler der barnet har betrodd seg
• Vurderinger som kan sette barnet i en lojalitetskonflikt

4. Tredjepersoners helseopplysninger

Forvaltningsloven § 19 gir rett til å holde tilbake opplysninger om andre personers helseforhold. En mors psykologjournal som er innhentet i saken, skal sladdes for opplysninger om andre familiemedlemmer.

Scenario: Foreldre krever innsyn i undersøkelsessaken

Situasjonen: Barnevernstjenesten har mottatt en bekymringsmelding og gjennomført en undersøkelse. Foreldrene ber om innsyn i alle dokumenter i saken.

Steg 1: Foreldrene er parter og har som hovedregel rett til innsyn etter forvaltningsloven § 18.

Steg 2: Gå gjennom hvert dokument. Marker:

• Melders identitet (anonymt? da sladdes alt som kan identifisere)
• Tredjepersoners personopplysninger
• Opplysninger som kan medføre fare for barnet (§ 12-6)
• Eventuell skjult adresse (§ 14-6)

Steg 3: Opplysninger som holdes tilbake etter § 12-6, skal gjøres kjent for partens representant (advokat) dersom parten har en.

Steg 4: Sladd permanent og verifiser at teksten er fjernet fra PDF-en.

PVN-2020-10: Personnummer i vedtak til beredskapshjem

I PVN-2020-10 hadde en barneverntjeneste utlevert et vedtak med foreldrenes fulle personnummer til et beredskapshjem. Personvernnemnda slo fast at personnummeret var unødvendig for beredskapshjemmets behov — det burde vært sladdet før utsendelse.

Småkommuner: Når alle kjenner alle

I en kommune med 2 000 innbyggere er flettingsfaren ekstrem. Selv grundig sladding kan være utilstrekkelig når lokalmiljøet vet hvem som er involvert. GDPR fortalepunkt 26 krever at man vurderer «alle midler som med rimelighet kan tenkes benyttet» for å identifisere en person.

For barnevernstjenester i små kommuner betyr dette i praksis at du må sladde mer — flere kontekstuelle opplysninger som skole, klasse, boområde — fordi identifiseringsrisikoen er høyere. Se vår hovedguide om flettingsfare og sladding.

Sladd hjelper barnevernet sladde dokumenter riktig og raskt